Prinsen var så flau at han planla å snike seg ut fra festen for å slippe å se mer på den pinlige scenen.
Men da dansen var over, skjedde det noe så uventet at alle gjestene som var til stede, bokstavelig talt ble stående som forsteinet av sjokk.
Denne kvelden ble prins Edwards trettiårsdag feiret på slottet.
Forberedelsene til feiringen hadde pågått i flere uker. Den enorme salen var pyntet med tusenvis av stearinlys og friske blomster, musikerne hadde tatt plass i nærheten av den kongelige tronen, og de lange bordene bugnet av kostbare og utsøkte retter.
Flere hundre mennesker hadde kommet for å gratulere tronfølgeren: representanter for adelige familier, militære, kongens rådgivere og utsendinger fra naborikene.
Ved siden av prinsen satt hans kone Isabella.
De hadde giftet seg bare åtte måneder tidligere, og mange ved hoffet fortsatte å kommentere tronfølgerens valg.
**ISABELLA VEIDE OM LAG 130 KILOGRAM OG VAR SVÆRT FORSKJELLIG FRA KVINNENE HOFFFOLKET VAR VANT TIL Å SE VED SIDEN AV PRINSER. SÆRLIG UNGE ARISTOKRATISKE KVINNER GJORDE OFTE NARR AV HENNE. SELVFØLGELIG GJORDE DE DET I EN LAVMELT STEMME, SLIK AT ISABELLA IKKE SKULLE HØRE DET.**
Da middagen nærmet seg slutten, reiste kvinnen seg plutselig fra plassen sin.
— Jeg har forberedt en spesiell overraskelse til mannen min, kunngjorde hun med et smil.
Edward så forbløffet på kona.
— Hvilken overraskelse?
Isabella svarte ikke. Hun nikket bare mot musikerne. Noen sekunder senere begynte musikken å spille. Isabella tok av seg den tunge kappen og gikk mot midten av den enorme salen.
Et øyeblikk senere begynte hun å danse. De første sekundene så gjestene på henne i fullstendig stillhet. Snart kom det imidlertid et lavt fnis fra et av bordene.
Et øyeblikk senere lo en annen.
**— HAR HUN VIRKELIG BESTEMT SEG FOR Å DANSE FORAN HELE HOFFET? FOR EN SKAM, hvisket en av de unge kvinnene til venninnen sin.**
Den andre dekket munnen med hånden og forsøkte å holde tilbake latteren. Snart spredte hviskingen seg nesten gjennom hele salen. Isabella fortsatte likevel å danse.
Hun smilte til mannen sin, snurret i takt med musikken og oppførte seg som om hun ikke la merke til noe av det som foregikk rundt henne.
Edward følte seg mer og mer utilpass for hvert øyeblikk. Han så hvordan gjestene utvekslet betydningsfulle blikk. Han la merke til hånlige smil og hørte dempet latter. På et tidspunkt senket prinsen hodet.
Alt han ønsket, var at musikken skulle ta slutt så raskt som mulig. Etter en stund reiste han seg uten å si et ord. Edward bestemte seg for å snike seg ubemerket ut gjennom en sidedør og komme tilbake etter noen minutter, når hele forestillingen var over.
Han hadde bare rukket å gå noen få skritt da musikken plutselig stilnet.
Isabella hadde avsluttet dansen. Hun pustet tungt etter anstrengelsen og ble stående midt i salen. Rundt henne hersket fullstendig stillhet.
Noen av gjestene smilte fortsatt og ventet på prinsens reaksjon. Men idet dansen var over, skjedde det noe så overraskende at alle som var til stede, bokstavelig talt stivnet.
**PLUTSELIG HØRTES HØY APPLAUS BAK DEM. NESTEN ALLE SNUDDE HODET SAMTIDIG.**
**Det var kongen selv som hadde begynt å klappe.**
Han nøyde seg ikke med vanlig applaus. Han reiste seg fra tronen og så på Isabella med et bredt smil.
Et sekund senere reiste også dronningen seg fra plassen ved siden av ham. Hun begynte også å klappe.
— Bravo! ropte dronningen med tydelig beundring.
Kongen lo og så deretter på sønnen sin.
— Edward, du er utrolig heldig som har fått en slik kone. Ikke enhver kvinne kan gi mannen sin så mye glede og samtidig ikke bry seg om hva andre mennesker mener.
**ANSIKTSUTTRYKKENE TIL DE TILSTEDEVÆRENDE GJESTENE FORANDRET SEG PÅ ET ØYEBLIKK.**
De samme menneskene som bare sekunder tidligere hadde ledd av Isabella, satt nå fullstendig forvirret. Etter et øyeblikk begynte noen nølende å klappe.
Straks sluttet en annen person seg til. Deretter en tredje.
Og i løpet av bare noen få øyeblikk sto hele den enorme salen på beina og belønnet prinsens kone med rungende applaus.
Edward sto fortsatt ved døren. Han så på sin lykkelige kone, sine smilende foreldre og hundrevis av gjester som hadde reist seg fra plassene sine.
Og for første gang denne kvelden følte han virkelig skam. Men denne gangen skammet han seg ikke over Isabella i det hele tatt.
