Før Emma møtte Omar, så livet hennes helt annerledes ut.
Hun vokste opp i en fattig familie og hadde jobbet nesten uten en eneste fridag siden hun fylte atten. På dagtid studerte hun, og om kvelden jobbet hun ekstra som servitør på en elegant restaurant i et femstjerners hotell.
Det var nettopp der sjeik Omar dukket opp en dag.
Han hadde kommet til byen i forretningsøyemed, og den kvelden gikk han ned til restauranten for å spise middag. Omar var vant til å være omgitt av vakre kvinner, men den kvelden var det den unge servitøren som fanget oppmerksomheten hans.
Emma forvekslet ved et uhell bestillingen hans, og da hun oppdaget feilen, ble hun svært brydd og begynte å beklage.
Omar ble imidlertid ikke sint. Han bare smilte.
Neste kveld dukket han opp på restauranten igjen. Så kom han tilbake enda en gang. Etter noen dager forsto Emma at han ikke lenger kom dit på grunn av maten.
**OMAR BEGYNTE Å INVITERE HENNE PÅ DATE. HAN VISTE HENNE EN VERDEN HUN ALDRI HADDE KJENT: LUKSURIØSE RESTAURANTER, ENORME RESIDENSER, BILER MED SJÅFØRER OG SMYKKER SOM VAR MER VERDT ENN FORELDRENES LEILIGHET.**
For den unge kvinnen føltes alt som et eventyr. Bare noen måneder senere ba Omar henne uventet om å bli hans kone.
Emma sa ja.
Bryllupet ble holdt i et palass som tilhørte Omars familie. Hundrevis av gjester samlet seg i den enorme salen, friske blomster sto overalt, krystallkronene glitret i taket, og bordene var dekket med gullbestikk.
Men da brudeparet fikk ekteskapskontrakten til underskrift, avbrøt Omar plutselig seremonien.
Han så på Emma og sa rolig:
— Jeg har likevel ett krav. Hvert år må du føde et barn, helt til vårt eldste barn fyller atten år. Denne regelen kan ikke brytes. Hvis du ikke godtar det, kan du reise deg og gå nå. Hvis du aksepterer, skal jeg sørge for at du og barna våre får alt dere trenger.
Det ble helt stille i salen. Emma så forvirret på forloveden sin. Atten år?
**HUN KLARTE IKKE ENGANG Å FORESTILLE SEG AT HUN KUNNE FÅ SÅ MANGE BARN. LIKEVEL TENKTE HUN AT OMAR BARE DRØMTE OM EN SVÆRT STOR FAMILIE, OG AT HAN MED TIDEN SELV VILLE FORSTÅ HVOR MERKELIG KRAVET HANS VAR.**
Dessuten elsket hun ham og trodde ikke at han kunne finne på å skade henne. Derfor skrev Emma under på kontrakten.
Det første året av ekteskapet var faktisk lykkelig. Snart ble Emma gravid og fødte en gutt som fikk navnet Adam.
Omar var overlykkelig. Året etter ble datteren deres Mia født, og året etter det kom deres andre sønn, Leo, til verden.
Tre barn på tre år.
Emma hadde nesten ikke tid til å hente seg inn. Til tross for hjelp fra barnepiker og leger, utmattet de påfølgende graviditetene og den konstante omsorgen for små barn henne fullstendig.
Det fjerde året skjedde akkurat det hun hadde fryktet mest.
Månedene gikk, men Emma ble ikke gravid.
**OMAR KOMMENTERTE DET IKKE. HVER MÅNED STILTE HAN LEGEN BARE DET SAMME SPØRSMÅLET.**
— Er det noen nyheter?
Hver gang fikk han det samme svaret:
— Nei.
Emma ble stadig mer urolig. Hun husket betingelsen som sto i kontrakten, og en dag spurte hun mannen sin hva som ville skje dersom hun ikke klarte å oppfylle den.
Omar så på henne lenge uten å si et ord.
— Du godtok selv betingelsene mine.
Han sa ikke mer.
**TIL SLUTT KOM DEN SISTE DAGEN I DET FJERDE EKTESKAPSÅRET.**
Helt fra morgenen av klarte Emma ikke å finne ro. Hun husket godt betingelsen hun hadde akseptert på bryllupsdagen, men helt til siste øyeblikk håpet hun at Omar for lengst hadde sluttet å ta ordene alvorlig.
De hadde tross alt tre barn. Emma elsket mannen sin og var overbevist om at han også elsket henne. Kunne virkelig én bestemmelse i en gammel kontrakt være viktigere enn alt dette?
Men så gjorde sjeiken noe som fylte alle palassets beboere med ekte frykt 😳😱
Den kvelden ba en av tjenestepikene plutselig Emma om å komme ned til palassets hovedsal. Omar satt ved et langt bord. Ved siden av ham satt faren, moren, familiens advokat og flere slektninger.
Foran Omar lå den samme ekteskapskontrakten.
— Hva er det som skjer? — spurte Emma lavt.
Mannen hennes så rolig på henne.
**— I DAG ER ÅRETS SISTE DAG. DU ER IKKE GRAVID.**
Emma kjente at hendene begynte å skjelve.
— Omar, jeg har prøvd. Legene sier at kroppen min trenger hvile. Jeg har født deg tre barn på tre år.
— Jeg vet.
— Hvorfor snakker vi da i det hele tatt om dette?
Omar åpnet kontrakten og la den foran kona.
— Fordi du har brutt betingelsen.
Emma var stille i noen sekunder før hun lo nervøst.
**HUN TRODDE FORTSATT AT MANNEN HENNES BARE FORSØKTE Å SKREMME HENNE.**
— Hva skjer nå?
Omar så bort på advokaten.
Mannen tok frem flere dokumenter.
— Ekteskapskontrakten deres er annullert. Fra dette øyeblikket regnes ekteskapet som oppløst i henhold til bestemmelsene i avtalen dere inngikk.
Smilet forsvant umiddelbart fra Emmas ansikt.
— Hva?..
Hun så på mannen sin.
**— MENER DU DETTE VIRKELIG?**
Omar svarte ikke.
Da gikk Emma nærmere.
— På grunn av deg forlot jeg landet mitt. Jeg ga opp jobben min. Jeg forlot familien min. Jeg fødte deg tre barn. I fire år levde jeg nøyaktig slik du forventet at jeg skulle leve. Og nå kaster du meg ut bare fordi kroppen min ikke klarte å bli gravid igjen?
Omar senket blikket. Han endret likevel ikke beslutningen. Noen minutter senere ble Emmas kofferter båret inn i salen.
De var allerede pakket.
Og akkurat da forsto hun noe fryktelig. Mannen hennes hadde gjort alle forberedelsene lenge i forveien.
**HAN HADDE IKKE VENTET TIL DEN SISTE DAGEN, OG HAN HADDE IKKE ENGANG REGNET MED AT NOE KUNNE FORANDRE SEG.**
— Hva med barna? — hvisket Emma.
Omar var stille lenge.
— De blir med deg.
Selv moren hans så forbløffet på sønnen.
— Omar, men dette er jo barna dine.
— Jeg vet.
Emma sa ikke et ord mer. Hun gikk opp, vekket barna og hjalp dem med å kle på seg.
**EN TIME SENERE STO KVINNEN SOM SAMME MORGEN HADDE BLITT BETRAKTET SOM FRUEN I DET ENORME PALASSET, FORAN PORTEN MED TRE SMÅ BARN OG NOEN FÅ KOFFERTer. DE STORE PORTENE LUKKET SEG SAKTE BAK HENNE.**
Emma så på vinduene i palasset.
I ett av dem sto Omar. Han så dem. Likevel gikk han ikke engang ut for å ta farvel. Og akkurat da forsto Emma endelig hvilken pris det luksuriøse livet hun en gang hadde latt seg blende av, egentlig hadde hatt.
I alle disse årene hadde hun vært overbevist om at hun var blitt fruen i et eventyrpalass.
I virkeligheten hadde hun hele tiden bare vært en del av en avtale.
Men den mest skremmende sannheten fikk Emma først vite mye senere. Noen måneder etter bruddet ga noen henne et bilde fra palasset.
På bildet satt Omar ved det samme bordet. Ved siden av ham satt en annen ung kvinne i brudekjole. Og foran henne lå en ny ekteskapskontrakt.
