En ung kvinne flyktet fra sin aggressive ektemann midt på natten. Hun tok nesten ingenting med seg, fordi hun visste at mannen kunne våkne dersom hun ble værende bare noen få minutter til. Hun tok bare dokumentene sine og litt penger og dro uten engang å låse døren etter seg.
Ved daggry var hun allerede i en annen by. Hun kjente ingen der, hadde ingen steder å bo og ingen konkret plan. Det eneste som fulgte henne, var frykten for at mannen kunne finne henne.
Pengene hennes var nesten helt borte. Hun hadde ikke råd til å leie en leilighet, og selv en seng på et delt vandrerhjem krevde et depositum hun ikke kunne betale. I timevis vandret hun rundt i gatene, helt til kreftene til slutt tok slutt.
Om kvelden gikk hun inn på en liten kafé. Hun bestilte den billigste teen og satt bare ved et bord og stirret ut av vinduet. Det lå en gammel avis der, så hun begynte å bla gjennom sidene uten særlig interesse.
Plutselig fikk hun øye på en annonse.
— Husbåt til salgs. Pris: 20 dollar.
Beløpet virket merkelig. Nesten mistenkelig lavt. Men kvinnen hadde praktisk talt ikke noe valg.
Hun ringte.
Mannen i den andre enden snakket raskt og var tydelig irritert.
— Ja, den er fortsatt til salgs. Jeg må bli kvitt den allerede i dag. Jeg har problemer med havnemyndighetene — bøter, dokumenter… Jeg vil ikke ha noe mer med dette å gjøre.
— Kan jeg se den først? — spurte hun.
— Det er ikke nødvendig. Den er som den er. Hvis De ikke tar den, er den borte i morgen.
Han ga henne et kontonummer og avsluttet samtalen.
Alt virket svært mistenkelig. Likevel var frykten for å tilbringe natten på gaten sterkere. Kvinnen overførte pengene. Noen minutter senere mottok hun en adresse og en kort melding:
«Nøkkelen ligger under dørmatten.»
SAMME KVELD DRO HUN TIL STEDET.
Havnen så forlatt ut. Vannet var mørkt og stille, og det var ikke et menneske å se i nærheten. Bare gamle plankebord fra bryggen og noen trær langt borte var synlige.
Hun fikk øye på båten med en gang. Den var gammel og rusten, malingen flasset av i store biter, og et av vinduene var sprukket. Den så ut som om ingen hadde rørt den på mange år. Kvinnen gikk sakte langs bryggen. Plankene knirket under føttene hennes, og i stillheten rundt henne virket hver eneste lyd unaturlig høy.
Da hun kom til døren, fant hun nøkkelen. Et øyeblikk ble hånden hennes hengende helt stille. Til slutt bestemte hun seg likevel for å åpne.
Døren knirket lavt. Det var mørkt der inne.
Hun gikk inn, fant lysbryteren og slo på lyset.
Og akkurat da stivnet hun da hun så det som lå foran henne.
Det første hun la merke til, var gulvet. Der var det mørke flekker.
ALTFO MØRKE TIL Å VÆRE VANLIG SKITT.
Hun tok ett skritt til. Hjertet begynte å slå raskere og raskere. En tung, metallisk lukt hang i luften. Nå var hun ikke lenger i tvil.
Det var blod. Langsomt løftet hun blikket.
Bordet var veltet, en stol var knust, og på veggen var det utgnidde merker, som om noen hadde forsøkt å holde fast i noe eller desperat prøve å komme seg ut av rommet.
Innsiden så ikke bare forlatt ut.
Det så ut som om noe forferdelig hadde skjedd der ganske nylig. Noe ekstremt brutalt.
Hendene hennes begynte å skjelve.
Og først da forsto den unge kvinnen… at båten ikke var solgt for 20 dollar fordi ingen ville ha den.
NOEN HADDE SOLGT DEN SÅ BILLIG FORDI DE PLANLA Å SETTE HENNE I EN FELL.
