Dette skjedde i fjor, i den kaldeste måneden av vinteren. Det hadde kommet så mye snø at veien til det lille huset til 72 år gamle Martha nesten var helt begravd. Kvinnen bodde alene i utkanten av en liten landsby, like ved en vidstrakt skog. De nærmeste naboene bodde langt unna, og derfor så Martha svært sjelden andre mennesker om vinteren.
Denne kvelden var hun på vei hjem med en liten bunt tørre greiner i armene. Hun begynte å gå tom for ved, så hun bestemte seg for å samle litt kvist for å holde ilden i ovnen levende gjennom hele natten.
Martha var nesten hjemme da hun plutselig hørte en merkelig lyd.
Først tenkte hun at hun bare hadde innbilt seg det. Men noen sekunder senere kom lyden igjen. Den kom fra bak buskene og minnet om en lav knurring blandet med klynking.
Martha stanset. Hun var redd for å gå nærmere, men hun klarte heller ikke bare å gå videre uten å undersøke hva som befant seg der. Hun la grenene i snøen og gikk forsiktig mot stedet lyden kom fra.
Bak buskene fikk hun øye på en ulv.
Det enorme grå dyret lå i snøen. Den ene forlabben satt fast i en gammel metallfelle. Ut fra sporene rundt kunne hun se at ulven hadde forsøkt å komme seg fri i mange timer. Snøen var fullstendig nedtråkket, og dyret hadde nesten ikke krefter igjen.
PELSEN VAR DEKKET AV SNØ OG IS. ULVEN PUSTET TUNGT OG HADDE NESTEN SLUTTET Å PRØVE Å KOMME SEG UT AV FELLEN.
Da den oppdaget kvinnen, knurret den lavt.
Martha ble redd og trakk seg ett skritt tilbake. Hun forsto utmerket godt at hun sto foran et vilt dyr. Én feil bevegelse kunne få ulven til å angripe henne.
Men så så kvinnen på den fastklemte labben.
— Rolig… Jeg skal ikke skade deg — hvisket hun.
Martha gikk sakte nærmere og satte seg på kne. Ulven fulgte nøye med på hver eneste bevegelse hun gjorde, men forsøkte ikke engang å reise seg.
Kvinnen strevde lenge med den frosne mekanismen. Til slutt klarte hun å åpne fellen.
Ulven forsøkte å reise seg, men sank straks sammen i snøen igjen.
MARTHA FORSTO AT HVIS HUN LOT DEN BLI DER, VILLE HUN I PRAKSIS DØMME DYRET TIL DØDEN.
Hun hentet et gammelt teppe fra huset, pakket forsiktig ulven inn i det og dro den med enorme anstrengelser bort til skuret som lå inntil huset. Der inne var det betydelig varmere.
Kvinnen ga den litt vann og kjøtt og la den i nærheten av ovnen.
I løpet av natten sto Martha opp flere ganger for å se til den uvanlige gjesten sin. Ulven beveget seg nesten ikke, men gradvis ble pusten roligere.
Neste morgen var huset hennes imidlertid omgitt av dusinvis av ulver, og det som skjedde etterpå var virkelig skremmende.
Denne morgenen ble kvinnen vekket av en merkelig uling.
Hun gikk bort til vinduet og ble stående helt stille. Det sto ulver rundt hele huset.
Det var ikke bare to eller tre dyr. Martha talte mer enn tjue. Noen sto ved gjerdet, andre gikk rundt skuret, og flere enorme ulver sto rett foran inngangsdøren.
KVINNEN LÅSTE STRAKS DØREN OG SKJØV SKÅREN PÅ PLASS.
Ulvene dro likevel ikke.
Etter en stund begynte de å oppføre seg stadig mer aggressivt. Dyrene knurret, kastet seg mot gjerdet og klorte på døren.
Da reiste plutselig ulven som Martha hadde reddet kvelden før, seg.
Den hørte flokken og begynte urolig å gå fram og tilbake i skuret.
Martha forsto at ulvene hadde kommet for å hente nettopp den.
Hun bestemte seg for å åpne døren til skuret og slippe dyret ut, i håp om at hele flokken da ville forsvinne.
Men alt utviklet seg helt annerledes.
I DET ØYEBLIKKET DØREN BLE ÅPNET, LØP DEN SKADDE ULVEN UT PÅ GÅRDSPLASSEN. FLERE AV DYRENE OMKRINGET DEN UMIDDELBART, MENS DE ANDRE FORTSATTE Å SIRKLE RUNDT HUSET.
En av ulvene kastet seg mot den gamle tredøren. Et øyeblikk senere gjorde en annen det samme.
Trebordene klarte ikke å motstå slagene.
Martha rakk bare å trekke seg noen få skritt tilbake før døren plutselig brakk opp og flere ulver stormet inn.
Kvinnen skrek og forsøkte å komme seg inn i rommet ved siden av, men et av dyrene veltet henne over ende.
Martha dekket hodet med armene.
Ulvene bet henne i armer og bein og rev i stykker klærne hennes. Kvinnen var allerede sikker på at hun snart kom til å dø, da hun plutselig hørte en kraftig knurring.
DEN SAMME ULVEN SOM HUN HADDE REDDET NATTEN FØR, HADDE KOMMET TILBAKE INN I HUSET.
Den kastet seg mellom Martha og flokken og begynte rasende å jage bort de andre ulvene. I noen sekunder var det fullstendig kaos i det lille rommet.
Til slutt løp ulvene ut.
Den reddede ulven forsvant sammen med dem.
Martha ble liggende på gulvet.
Flere timer senere fant en nabo henne etter å ha lagt merke til den ødelagte døren og de mange sporene rundt huset. Kvinnen ble straks kjørt til sykehus.
Hun overlevde, men fikk alvorlige skader og klarte ikke å gå normalt på lang tid.
Senere forklarte eksperter Martha at hun hadde gjort en farlig feil. Uansett hvor svakt og hjelpeløst et vilt dyr kan virke, er det fortsatt en del av naturen, og det er umulig å forutsi hvordan en hel flokk vil oppføre seg.
MARTHA ANGRET ALDRI PÅ AT HUN HADDE BEFRIDD ULVEN FRA FELLEN. HUN VAR OVERBEVIST OM AT DYRET IKKE VILLE HA OVERLEVD DEN NATTEN HVIS HUN IKKE HADDE GJORT DET.
Feilen var imidlertid at hun tok den med hjem.
Etter denne hendelsen gikk kvinnen aldri mer i nærheten av ville dyr.
