Da tjuefem år gamle Emma kom til bevissthet, klarte hun først ikke engang å forstå hvor hun befant seg. Det siste hun husket, var at hun hadde forlatt restauranten etter arbeidstid og gått mot bilen som sto parkert i nærheten. Så ble alt svart.
Nå befant den unge kvinnen seg inne i et enormt, gyllent bur. Hun hadde på seg en dyr rød kjole hun aldri hadde sett før, og foran henne strakte det seg en gigantisk sal.
Ved bordene satt dusinvis av kvinner og menn. Nesten alle skjulte ansiktene sine bak masker.
Emma forsøkte å rope etter hjelp, men akkurat da gikk en gråhåret mann i svart dress opp på scenen.
— Mine damer og herrer, kveldens siste objekt. Startpris: hundre tusen dollar.
Emma ble stående helt urørlig.
Først var hun overbevist om at dette måtte være en grusom spøk. Men bare noen sekunder senere kom et bud på to hundre tusen dollar. En annen person økte umiddelbart til tre hundre tusen.
BUDENE BEGYNTE Å KOMME DET ENE ETTER DET ANDRE.
Emma grep hardt rundt metallstengene i buret og så på menneskene som var samlet i salen. Ingen forsøkte engang å komme henne til unnsetning.
Prisen steg til én million dollar.
Og akkurat da skjedde noe utrolig.
På første rad satt en mann som frem til da ikke hadde lagt inn ett eneste bud. Han var iført svart dress, og ansiktet var fullstendig skjult bak en merkelig gyllen maske.
Langsomt løftet han hånden.
— Femti millioner.
Det ble så stille i salen at Emma kunne høre sin egen pust.
SELV AUKSJONSHOLDEREN KLARTE IKKE Å SI ET ORD PÅ FLERE SEKUNDER.
— Unnskyld… hvor mye sa De?
— Femti millioner dollar.
Ingen våget å by mer.
Noen sekunder senere slo auksjonsholderens hammer mot bordet.
Emma var solgt til den mystiske mannen med den gylne masken.
Det var imidlertid ikke bare den astronomiske summen som sjokkerte de tilstedeværende. Mange i salen kjente denne mannen. I flere år hadde han dukket opp på lignende private arrangementer, men ingen hadde noen gang sett hans virkelige ansikt.
De kalte ham Mister Gold.
HAN SA NESTEN ALDRI NOE, TOK ALDRI AV SEG MASKEN OG FORLOT VANLIGVIS SLIKE TILSTELNINGER FØR DE ANDRE GJESTENE.
Men denne kvelden hadde han for første gang kjøpt kveldens hovedobjekt.
En time senere satt Emma allerede i en luksusbil ved siden av den mystiske fremmede.
Hun stilte ham spørsmål og krevde å få vite hvor han tok henne med, men mannen forholdt seg taus hele tiden. Det som skjedde med jenta denne natten, skulle imidlertid vise seg å være virkelig skremmende.
Bilen kjørte dem til en enorm villa utenfor byen. Under hele reisen sa mannen svært lite, og da de kom inn, ble oppførselen hans enda mer gåtefull.
Han rørte ikke Emma og krevde heller ingenting av henne. Tvert imot ba han personalet lage middag til henne og ga henne et av de beste rommene i hele residensen.
Av en eller annen grunn tok mannen fortsatt ikke av seg den gylne masken.
— Hvorfor betalte De femti millioner for meg? spurte Emma til slutt.
— FORDI JEG HAR LETT ETTER DEG ALT, ALT FOR LENGE.
Emma var et øyeblikk sikker på at hun hadde hørt feil.
Da tok mannen av seg masken.
Ansiktet hans virket kjent, men hun klarte på ingen måte å huske hvor hun kunne ha møtt ham før.
Mannen tok frem et gammelt fotografi.
Først da husket Emma alt.
Åtte år tidligere jobbet hun som servitør på en liten kafé. En dag kom en ung mann inn. Han så svært fattig ut, og etter å ha bestilt mat oppdaget han at han hadde mistet lommeboken. Eieren av stedet ville kaste ham ut på gaten, men Emma betalte måltidet hans med sine egne penger og ga ham til og med litt kontanter til den videre reisen.
For henne var det bare en vanlig vennlig handling som hun hadde glemt allerede noen dager senere.
MEN DEN MANNEN HADDE ALDRI GLEMT DET.
Flere år senere hadde han blitt en av landets rikeste menn. Han forsøkte å finne Emma, men hun hadde flyttet for lenge siden, og kaféen der hun en gang jobbet, var blitt stengt.
Da han noen dager tidligere ved en tilfeldighet så bildet hennes blant objektene som skulle selges på en privat auksjon, kjente han henne igjen med én gang.
Derfor forsøkte han ikke engang å forhandle om prisen den kvelden.
Han la bevisst inn et så enormt bud at ingen i salen våget å overgå ham.
— Jeg kjøpte deg ikke, Emma, sa mannen med lav stemme. — Jeg betalte femti millioner for at ingen noen gang skulle kunne kjøpe deg igjen.
Emma visste imidlertid ennå ikke at personen som hadde lagt henne ut for auksjon, også ankom residensen den samme natten.
