I fire år hadde den samme merkelige utvelgelsen blitt holdt regelmessig på slottet.
Adrian var den eneste tronarvingen, og de kongelige rådgiverne hadde lenge insistert på at han endelig måtte gifte seg. Døtrene til de rikeste familiene, utenlandske prinsesser og jenter som ble regnet som de vakreste i hele landet, kom til kongeriket.
Prinsen stilte imidlertid ett merkelig krav.
— Min fremtidige kone må ha perfekte bein.
Til å begynne med trodde alle at dette bare var et nytt påfunn fra en bortskjemt ung aristokrat. Adrian ba likevel hoffets håndverkere konstruere en merkelig innretning av tre og metall. Den besto av to høye, smale deler, med markeringer og små bevegelige plater på innsiden.
Hver kandidat måtte gå inn i innretningen og stå helt stille i noen sekunder.
Prinsen forklarte aldri noen hva maskinen egentlig undersøkte.
Jentene forberedte seg i månedsvis til utvelgelsen. De gikk ned i vekt, øvde på dans, lærte å bevege seg med usedvanlig eleganse, og noen bestilte til og med spesialsko som fikk beina deres til å se lengre ut.
HVER ENESTE GANG ENDTE DET LIKEVEL PÅ NØYAKTIG SAMME MÅTE.
Adrian så på måleinstrumentene og sa rolig:
— Neste.
I løpet av flere år hadde hundrevis av jenter gjennomgått prøven, men prinsen hadde ikke valgt én eneste av dem.
En dag begynte nok en utvelgelse på slottet. I den enorme salen sto dusinvis av kandidater iført kostbare kjoler. På begge sider sto kongelige vakter, og ved siden av den mystiske innretningen sto den gamle mesteren Leon, som personlig kontrollerte at den fungerte før hver prøve.
Plutselig dukket det opp en jente helt bakerst i køen som var helt annerledes enn de andre.
Hun het Emma. Hun var lav, hadde en fyldigere kroppsbygning og bar en enkel vinrød kjole. Da de andre kandidatene fikk øye på henne, så de først overrasket på henne, men et øyeblikk senere begynte de å fnise lavt.
— VIL HUN VIRKELIG BESTÅ BEINPRØVEN?
— Kanskje ingen har fortalt henne hva hun egentlig har kommet hit for?
Emma hørte hvert eneste ord, men svarte ikke.
Da det endelig ble hennes tur, så til og med mester Leon på henne med et ubekvemt uttrykk.
— Frøken, innretningen er ganske smal. De kan føle Dem ukomfortabel der inne.
Nye dempede latterbrøl kom fra den andre siden av salen. Emma så imidlertid rolig på mesteren.
— Hvis reglene er de samme for alle, vil jeg også prøve.
Adrian, som nesten ikke hadde lagt merke til kandidatene frem til da, løftet plutselig blikket.
— LA HENNE GJENNOMFØRE PRØVEN.
Latteren stilnet umiddelbart.
Emma gikk bort mot innretningen. Alle blikk var rettet mot henne.
Noen av jentene smilte fortsatt underfundig, tydelig overbevist om at de snart skulle være vitne til en svært pinlig scene.
Emma stanset foran innretningen.
Mester Leon så enda en gang på prinsen, som om han ville forsikre seg om at han virkelig skulle starte testen.
Adrian nikket bare.
Jenta plasserte forsiktig føttene sine inne i de to forgylte delene av innretningen.
MESTEREN SENKET DEN FØRSTE MÅLEPLATEN SAKTE.
Et lavt metallisk klikk lød.
Så et til.
Leon så på måleinstrumentene.
Og plutselig stivnet han.
Smilene på kandidatenes ansikter begynte å forsvinne.
Den gamle mesteren bøyde seg over innretningen, som om han ikke kunne tro det han nettopp hadde sett.
Han kontrollerte det ene måleinstrumentet.
Så det andre.
Deretter startet han mekanismen på nytt.
Det ble så stille i salen at man kunne høre selv den minste bevegelse fra metalldelene.
Emma sto helt stille uten å forstå hvorfor testen varte mye lenger enn den hadde gjort for de andre kvinnene.
Til slutt rettet Leon seg langsomt opp.
Ansiktet hans var helt annerledes enn for noen sekunder siden.
Han snudde seg mot tronen.
— Deres Høyhet…
ADRIAN SÅ OPPMERKSOMT PÅ HAM.
Og da reiste prinsen seg plutselig fra plassen sin, for første gang under hele utvelgelsen.
— Hva har skjedd?
Mesteren kastet enda et blikk på resultatet og sa ordene som fikk all latteren i salen til å forsvinne 😳😱
— Hun besto prøven.
En vantro mumling gikk gjennom salen. Jentene som bare noen minutter tidligere hadde ledd av Emma, stirret nå på henne i fullstendig forbløffelse.
Adrian gikk straks nærmere.
— Forklar.
DA SA MESTEREN NOE SOM AVSLØRTE AT FOLK I ALLE DISSE ÅRENE HADDE MISFORSTÅTT DEN EGENTLIGE MENINGEN MED PRØVEN FULLSTENDIG.
Det viste seg at innretningen aldri hadde målt skjønnheten til kvinnens bein.
Flere år tidligere hadde Adrian vært utsatt for en alvorlig ulykke under en jakttur. Etter hendelsen oppdaget de beste legene i kongeriket at han led av en sjelden arvelig leddsykdom. Sykdommen plaget ham nesten ikke i hverdagen, men legene advarte prinsen om at risikoen for å overføre den til hans fremtidige barn var svært høy.
Da oppdaget hofflegen en merkelig sammenheng. Hos mennesker med en bestemt fotstruktur og en spesifikk plassering av kneleddene forekom den arvelige faktoren som, i kombinasjon med Adrians sykdom, utgjorde den største risikoen for fremtidige etterkommere, svært sjelden.
Det var nettopp derfor mester Leon hadde konstruert den mystiske innretningen.
Maskinen målte verken lengden eller slankheten på beina. Den analyserte plasseringen av føttene og knærne, samt hvordan kroppsvekten ble fordelt.
Adrian hadde med vilje latt alle tro at han lette etter en kvinne med «perfekte bein». Han ønsket ikke at kandidatene på forhånd skulle kjenne de egentlige testkriteriene og forsøke å påvirke resultatet på noen måte.
MESTEREN SÅ EN GANG TIL PÅ MÅLEINSTRUMENTENE.
— På fire år er dette den første nesten perfekte overensstemmelsen.
Emma så tydelig brydd på prinsen.
— Betyr det at De må gifte Dem med meg nå?
Det ble helt stille i salen.
Adrian så på jenta et øyeblikk, og så begynte han plutselig å le.
